DETTE ER ET SVAR TIL KRITIKERNE av min artikkel i Sivilisasjonen 30. september, hvor jeg spekulerer i hvem som kan ha stått bak sabotasjen av Nord Stream-kablene i Østersjøen:
Jeg sår i artikkelen tvil om den oppleste og vedtatte sannheten om at det nødvendigvis er Russland som har sabotert seg selv, og mitt resonnement lyder som følger:
«Ved å gjøre noe slikt, taper Moskva investeringer på flerfoldige milliarder euro. De mister en fremtidig viktig statlig inntektskilde. De gir fra seg kablene de har bygget nettopp for å omgå Ukraina, som styrker Kievs hånd. De kaster sitt sterkeste økonomiske kort overfor Vest-Europa. De tvinger Den europeiske union til å trekke i en mer energiuavhengig retning, helt i strid med Kremls egne kritiske geopolitiske interesser.
Av de eksakt samme årsakene kan man forstå utmerket hvorfor amerikanerne ville ønske å gjøre noe slikt.
En pressekonferanse i Washington D.C. fra februar har med rette vekket oppmerksomhet i sosiale medier. President Joe Biden gjorde det klart at «dersom Russland invaderer [Ukraina] … så vil det ikke lenger finnes noe Nord Stream 2. Vi vil bringe det til en ende.»
En bidragsyter på Facebook skriver: «Vi aner ikke hvem som sto bak, men det var sikkert amerikanerne?»
Nei, absolutt ikke. Det er ikke min intensjon å preke skråsikkerhet her, men å kontre en allerede eksisterende skråsikkerhet i det offentlige ordskiftet.
Min personlige holdning er agnostisk – selv om jeg nok ville ha satt pengene mine på USA akkurat nå, om presset. Det kan være russerne, det kan være amerikanerne, det kan være ukrainerne, eller det kan være en annen aktør. Vi vet ganske enkelt ikke. Så la oss utforske alle muligheter med et åpent sinn, og følge bevisene hvor enn de måtte lede oss.
En annen skriver: «Forestillingen om at USA vil angripe sine alliertes kritiske infrastruktur er definitivt den mest konspiratoriske posisjonen i denne situasjonen.»
Denne personen etterlater inntrykket av at han ikke har lest forbi overskriften og ingressen – et tilbakevendende problem på sosiale medier – i og med at han hopper bukk over hele min argumentasjonsrekke.
Hva han også overser, er at det russiske statsselskapet Gazprom eier en majoritet av Nord Stream 1-aksjene, hele Nord Stream 2, og at USA i alle år har motarbeidet prosjektet. Dessuten virker det mer sannsynlig at amerikanerne ville ha konferert med sine allierte før et slikt eventuelt angrep. Voksne mennesker i Europa bør ha våknet opp til faktumet at man ikke lenger kan være avhengige av russisk gass, til tross for at dette er tilnærmet umulig å selge til egen befolkning akkurat nå.
Det er lett å fnyse av at amerikanerne kan ha stått bak, men er alternativet egentlig noe bedre? Spørsmålet vi står overfor, er nemlig hvilken av de to følgende teoriene som er mest plausibel:
Teori A: En stat angriper en fiendtlig stats infrastruktur – som de har motarbeidet i alle år og truet med å stanse ved gjentatte anledninger – som respons på mellomstatlig aggresjon.
Teori B: En stat tar ut sin egen infrastruktur – som har vært en av bærebjelkene i deres økonomi og blant de viktigste verktøyene i deres utenrikspolitiske verktøykasse – av uklare årsaker.
En må ta innover seg hvor irrasjonell en slik handling ville være fra russisk hold: Før invasjonen tjente de årlig omkring 120 milliarder dollar på å eksportere energi til Europa, tilsvarende 2 / 3 av det russiske statsbudsjettet. Det var Russlands desidert viktigste ikke-militære pressmiddel overfor Europa, som de nå har mistet like før vinteren – da det ville ha vært på sitt mest potente.
Hvorfor ville Moskva feie sin egen brikke av spillbrettet på denne måten? Hvorfor ty til et så drastisk tiltak når de bare kunne ha holdt kranen skrudd av?
La oss betrakte de harde historiske fakta:
Helt siden Reagans dager har amerikanerne motarbeidet eksport av russisk gass til Europa. Reagan autoriserte til og med sprengningen av en sovjetisk gassrørledning i Siberia i 1982, for å hindre dem fra å levere gass til det europeiske kontinentet, så noe slikt ville slettes ikke være uten sidestykke.
Som Foreign Policy skrev om i 2018, har USA over flere administrasjoner (Bush, Obama, Trump) forsøkt å stanse Nord Stream-prosjektet, som ble påbegynt i 1997. Tidligere utenriksminister Condoleezza Rice fremla etter Krim-anneksjonen i 2014 følgende langsiktige strategi for regionen:
«What we need now are tougher sanctions. And I fear that should include oil and gas. The Russian economy is vulnerable. 80 percent of Russia’s exports are oil, gas and minerals. People say Europe will run out of energy supplies. But Russia will run out of money before Europe runs out of energy.
I am aware that this path makes the business relationship more difficult. But this is one of the few tools we have. In the long term, global energy dependency should be changed. One could rely more on North America’s energy reserves, on the enormous oil and gas deposits that we find in North America, including pipelines that don’t go through Russia. We’ve been trying for years to get Europe excited about other pipeline routes. The time has come for this. Actually, the important thing is to act now, and act as soon as possible.»
19. mars 2021 advarer USAs utenriksminister, Antony Blinken, at «enhver entitet» involvert i Nord Stream 2-prosjektet risikerer sanksjoner. Han presiserer:
«As the President has said, Nord Stream 2 is a bad deal — for Germany, for Ukraine, and for our Central and Eastern European allies and partners. As multiple U.S. administrations have made clear, this pipeline is a Russian geopolitical project intended to divide Europe and weaken European energy security.»
21. juli 2021 kommer USA og Tyskland med en felles uttalelse. Videre russisk aggresjon i Ukraina – eller ethvert forsøk fra Russland på å anvende Nord Stream som et våpen – og de to landene vil arbeide sammen for å begrense russisk gasseksport til Europa.
22. juli 2021 uttrykker Ukrainas energisjef at Nord Stream 2 ville være en katastrofe for landet hans, og understreker den tverrpolitiske støtten dette synet har i USA:
«Both major U.S. parties, Democrats and Republicans, support our fight against Nord Stream 2. They understand that the project should never become operational.»
På spørsmål om hva slags trussel Nord Stream utgjør, forklarer han:
«If physical flow of [Russian] gas through Ukraine stops, the risk of full-scale military aggression by Russia would go up substantially. Russia will expect nothing much from Europe beyond expressions of deep concern if the military actions do not have an impact on European consumers.»
29. november 2021 forlanger Russland at USA avslutter presset mot Nord Stream 2.
7. desember 2021 diskuterer Victoria Nuland ved det amerikanske utenriksdepartementet og flere senatorer en eventuell respons til en russisk invasjon i en åpen høring. Det diskuteres å suspendere gassrøret helt – hinsides bare å stoppe sertifiseringsprosessen – i samarbeid med europeiske makter:
Senator Johnson: «I cannot think of a more powerful way to punish Russian aggression than by rolling back what progress has been made and, if at all possible, prevent the Nord Stream 2 from ever being completed. Is that something that is being discussed with allies? Is that something that is being contemplated?»
Nuland: «Absolutely. As you recall from the July U.S.- German statement, that was very much in that statement, that any moves of Russian aggression against Ukraine would have a direct impact on the pipeline, and that is our expectation and the conversation that we are having.»
Senator Johnson. «Again, direct impact is one thing, but I am literally talking about rolling back the pipeline. Loosely, define that, but I mean taking action that will prevent it from ever becoming operational. I think if President Putin moves on Ukraine, our expectation is that the pipeline will be suspended. I certainly hope the Senate Foreign Relations Committee would take up legislation to go beyond just suspending it, but from ending it permanently.»
…
Senator Kaine: «Do you think our European allies, including those who have been more in the pro-pipeline camp, would find a Russian invasion of Ukraine so troubling that they would be willing to work together with us to either stop the pipeline from being certified–it is in a certification process–or stop the operation of the pipeline? In other words, would an invasion of Ukraine tip the balance so that our allies would join together with us to make sure that the Nord Stream pipeline was truly suspended, as you indicated?»
Ms. Nuland: «I believe that it absolutely would, Senator.»
9. desember 2021 oppsummerer USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, en telefonsamtale mellom president Biden og Putin: «If Vladimir Putin wants to see gas flow through that pipeline, he may not want to take the risk of invading Ukraine.»
27. januar 2022 truer USA med at de vil «stanse Nord Stream 2» dersom Russland invaderer Ukraina:
«I want to be very clear: if Russia invades Ukraine one way or another, Nord Stream 2 will not move forward,» US state department spokesman Ned Price told NPR.
But he added that he was «not going to get into the specifics« of how it would be stopped, and questions remain over whether the US would have the power to cancel the project.»
7. februar 2022 advarer Biden igjen om at USA vil stanse Nord Stream 2 ved en russisk invasjon, men vil ikke gå inn på hvordan dette vil skje:
Biden: «If Russia invades, then there will be no longer a Nord Stream 2, we will bring an end to it.«
Reporter: «But how will you do that, exactly, since…the project is in Germany’s control?»
Biden: «We will… I promise you we will be able to do it.»
Ved siden av Biden står Tysklands rikskansler Olaf Scholz, som er på statsbesøk.
14. februar kaller Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj Nord Stream 2 for et «geopolitisk våpen».
22. februar 2022: beslutter Tyskland å legge Nord Stream 2-samarbeidet på is.
23. februar 2022 innfører USA sanksjoner mot alle involvert i Nord Stream 2.
24. februar 2022 invaderes Ukraina av Russland.
Juni 2022 går NATO-øvelsen BALTOPS 22 av stabelen utenfor den danske øyen Bornholm i Østersjøen, ikke langt unna der den senere sabotasjen av Nord Stream finner sted. Det trenes blant annet på undervannsoperasjoner, og utlegging av eksplosiver på havdybden.
6. juli 2022 skriver Ukrainas energisjef en kronikk, tryglende Europa om også å avslutte Nord Stream 1:
«Nord Stream 1 is Putin’s weapon. We have to disarm him … Immediate termination of Nord Stream 1 will have a massive symbolic significance. It will strengthen Ukraine, demonstrate European unity and mettle, and finally disarm Putin’s energy weapon and conclusively call out blackmail.»
21. juli 2022 tegner det amerikanske selskapet Venture Global LNG Inc. en 20-årig avtale med tyske EnBW om å levere flytende naturgass (LNG) fra USA til Tyskland.
Sommeren 2022 informerer amerikansk etterretning tyske myndigheter om at Nord Stream-gassledningene kan bli slått ut i nær fremtid, men er vage om hvem som skulle stå bak et slikt angrep.
Utover høsten 2022 observeres droner ved norske oljeplattformer. Det er vanskelig å forestille seg at dette kan være noen andre enn russerne.
2. september 2022 annonserer Gazprom at Nord Stream 1 ikke vil levere energi til Europa på «ubestemt tid», som de forklarer med behov for reparasjoner og utstyrsmangel. Dette etter at ledningen har blitt skrudd av og på over de siste månedene. Med det anvender Russland for alvor Nord Stream som et geopolitisk våpen mot Vest-Europa.
21. september 2022 mobiliserer Putin flere styrker i en betydelig opptrapping av Ukraina-krigen. Han rasler også med atomsabelen, og legger til: «Dette er ikke en bløff.»
Samme dag nasjonaliserer Tyskland sitt største gasselskap, Uniper, som gir tyske myndigheter betydelig mer kontroll over energisektoren.
23. september 2022 går Russland i gang med «folkeavstemninger» i fire regioner i Ukraina, slik at disse kan annekteres.
25. september 2022 demonstrerer tyskere allerede for å gjenoppta Nord Stream 2-samarbeidet. Forbundskansler Olaf Scholz inngår samtidig en bilateral gassavtale med De forente arabiske emirater for å redusere behovet for russisk energi. Leveransene fra Midtøsten skal begynne alt i desember.
26. september 2022 slår fire koordinerte eksplosjoner – tre for mange til å være en ulykke – ut både Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i internasjonalt farvann i Østersjøen.
Det amerikanske krigsskipet USS Kearsarge, som også var delaktig i BALTOPS 22-øvelsen, befinner seg i tidsrommet utenfor Bornholm (USS Kearsarge har et «well deck», som kan bære undervannsbåter). Et amerikansk helikopter flyr dessuten like over en av kablene. Russiske skip har også blitt observert i området dager og uker før eksplosjonene, som har fått vestlige medier til å spekulere om de kan ha lagt ut eksplosiver på forhånd. Alle parter benekter involvering.
27. september 2022 åpnes en ny gassledning i Østersjøen som kobler sammen Baltikum og Europa, som vil lette tapet av Nord Stream.
28. september 2022 truer Gazprom med å redusere tilførselen av gass gjennom Ukraina.
29. september 2022 nekter Biden å kommentere sabotasjen under en pressekonferanse om orkanen Ian:
«Q Do you hold Russia responsible for the rupture of the Nord Stream pipeline?
THE PRESIDENT: Let’s stick with this, okay?
Q But it’s an important international issue. We have —
THE PRESIDENT: There’s a lot of important international issues, but we’re here to talk about America. Okay? Thank you.»
30. september 2022 omtaler Antony Blinken øyeblikket som en «enorm mulighet»:
«We’ve engaged with the European Union and established months ago a task force to work directly with Europe on ways to decrease demand to help get through the winter, as well as to pursue additional supply …
Ultimately this is also a tremendous opportunity. It’s a tremendous opportunity to once and for all remove the dependence on Russian energy and thus to take away from Vladimir Putin the weaponization of energy as a means of advancing his imperial designs. That’s very significant and that offers tremendous strategic opportunity for the years to come …»
Samme dag publiseres min artikkel i Sivilisasjonen, hvor jeg underholder teorien at destruksjonen av begge Nord Stream-kablene *kanskje* tjener amerikanske interesser bedre enn de russiske. I Norge er det synet høyst kontroversielt. For enhver som faktisk har fulgt med på utviklingen, er det simpelthen en truisme.
Kritikk fra en norsk stortingspolitiker
Jeg velger å tiltale Anna Molberg ved navn, siden hun i kraft av å være stortingspolitiker for Høyre er en offentlig person. Hun reagerer på artikkelen min slik:
«Dette var skuffende fra et tidsskrift jeg vanligvis setter stor pris på. Hvorfor slippe til konspiratorisk vås som dette? At USA i det hele tatt skulle tenkes å stå bak et potensielt art.5-utløsende angrep på alliertes kritiske infrastruktur er bare absurd, og hører kun hjemme i Putins eventyrverden.»
«Et potensielt art.5-utløsende angrep»? Mener hun i ramme alvor at om det er amerikanerne som står bak, som igjen neppe ville ha vært en helt unilateral beslutning, så ville dette potensielt utløse en krig mellom USA og de andre NATO-landene? Nei, det er ikke helt slik internasjonal politikk fungerer.
Hun synes derimot ikke det er konspiratorisk at Russland står bak et potensielt Artikkel 5- utløsende angrep (et virkelig et denne gangen) *mot sin egen* kritiske infrastruktur.
Etter Russlands nylige opptrapping av krigen i Ukraina, samt anneksjon av fire regioner, må en mulig respons ha vært oppe til diskusjon i Det hvite hus. Våpen sender de allerede, de økonomiske sanksjonene er tatt til det ytterste og en direkte involvering på slagmarken ville være en altfor risikabel eskalasjon, så hva slags andre alternativer finnes det egentlig? Gasskablene er et helt åpenlyst militært mål i en fordekt aksjon.
Molbergs kommentar inneholder en dårlig tilslørt anklage om at jeg er en putinist for å utforske denne helt selvsagte muligheten. En annen sier rett ut at jeg må være en «Putin-fanboy». Det er en vemmelig hersketeknikk, som heller ikke er sann. Jeg har i mange år argumentert mot høyresidens dragning mot det autokratiske og klepokratiske regimet i Russland; tatt til orde for å styrke NATO for å avskrekke deres ambisjoner lenge før Ukraina-krigen (mens Molbergs parti var opptatt med å bygge ned forsvaret vårt); betegnet Russlands invasjon av Ukraina som statsterrorisme; og argumentert for mest mulig våpenleveranser til ukrainerne etter invasjonen.
USA påførte Sovjetunionen en hengemyr i Afghanistan på 1980-tallet med våpenforsyninger, og jeg har poengtert at et samlet NATO er bedre posisjonert til å påføre et svakere Russland en hengemyr i et sterkere Ukraina i dag.
Senest denne uken argumenterte jeg mot de ulike begrunnelsene for ettergivenhet overfor Russland.
Idet noen påpeker Bidens pressekonferanse, svarer Molberg:
«du mener Bidens uttalelse på en pressekonferanse FØR invasjonen har avslørt en superhemmelig amerikansk operasjon hvor de i fremtiden skal angripe sine egne allierte for å kunne eksportere LNG?»
Dette er så ignorant at en nesten går tom for ord. Skjønner ikke Molberg at trusler er noe som per definisjon fremsettes på forhånd? Og at ting som blir sagt på pressekonferanser ikke akkurat er «superhemmelige»? Og hvem er det egentlig som har argumentert for at hovedmotivet er å hjelpe sin egen eksportindustri, fremfor å ramme Russlands? I hvert fall ikke meg. Dette er bare en parodi på hva jeg faktisk skriver.
Ellers overser Molberg samtlige av mine argumenter. Hun fremmer ingen for sin egen teori om en russisk innsidejobb mot eget økonomiske trumfkort. Der jeg innrømmer ignoranse, mener hun bastant å vite. Dermed hviler bevisbyrden hos henne, en byrde hun ikke engang prøver å etterkomme.
Hun synes det er beklagelig at jeg får slippe til, og gjør et nummer ut av at jeg tidligere har publisert hos andre alternative medier – som om det var en karakterbrist å ha holdt andre meninger enn de som gavner en personlig i dette landet. Meninger som tiden har bevist rett, ikke minst når det gjaldt behovet for en kraftig styrking av NATO for å avskrekke Putins imperialistiske ambisjoner. Med dette forsøker hun å gå etter mannen fremfor ballen. Det er en dårlig debattskikk, som jeg ikke har noe ønske om å gjengjelde.
Det sier uansett en del om Norge at en stortingspolitiker fra et påstått borgerlig parti utøver press mot et fritt magasin, i den hensikt å få dem til å sensurere en av sine egne skribenter.
Hun ønsker kanskje at vi skal bli et land med én mening, slik som Russland?
Hvis hun i stedet presenterte noen bedre argumenter, ville jeg være ganske åpen for å endre mening. Det er nemlig hvordan dem som tror på en fri, åpen og saksrettet debatt gjør det.
Vi har hørt noen nokså fargerike forklaringer på hvorfor Russland står bak:
Det prestisjetunge amerikanske nyhetsmagasinet Time foreslår at russerne har stått bak en «falskt flagg»-operasjon mot seg selv, slik at de kunne «distrahere» fra Kremls annektering av store deler av Ukraina. Lyder ikke det litt konspiratorisk, da?
Norske medier vektlegger at Putin har ønsket å «sende ut et signal». Et signal om hva? At han kan rive av sin egen arm? Og hvis han virkelig ønsket å sende ut et signal med denne handlingen, hvorfor later han som at han ikke står bak den?
Også under artikkelen min har man sett noen interessante forslag. En argumenterer:
«Wermacht sprengte alle broer over Rhinen, foruten Remagen Brücke, da de trakk seg tilbake østover senhøsten 1944.
Det var jo på en måte en konsekvens av at en majoritet av verdens nasjoner hadde dannet en konspirasjon for å ødelegge det tredje riket.»
Denne analogien skal tydeligvis ha det til at det finnes en parallell mellom å sinke fiendens offensiv på den ene siden, og å sabotere for sin viktigste eksportindustri på den andre. En slik parallell finnes åpenlyst ikke, for etter min viten kan ikke kolonner av tanks rulle gjennom gasskabler under vann.
Teorien forsvares også med ulike variasjoner av at Putin er gal, paranoid, en løgner, at han i sinne smadrer sine egne leketøy, og har for vane å gjøre ting som strider helt med sin egen stats grunnleggende interesser. Jeg antar at dette er hva man er redusert til når en ikke klarer å komme opp med noen tenkelige logiske motiver.
Eller kan Putin virkelig være så irrasjonell? Invasjonen av Ukraine var helt klart en beslutning av galskap, men den synes i det minste å ha vært basert på dårlig etterretningsinformasjon om at en ville få til et raskt regimeskifte. Si hva man vil om Putin, men normalt har han et rasjonale for sine handlinger.
Selv kan jeg tenke på seks grunner til at Russland kunne ønske å ta ut sine egne undervannskabler – siden ingen av mine kritikere var så lystne på å komme opp med noen:
Det første tenkelige motivet, er at Putin trenger et hjemlig påskudd for å trappe opp krigføringen i Ukraina.
Det andre motivet, er at han prøver å styrke troverdigheten til atomtrusselen ved å fremstå mest mulig uberegnelig, i samsvar med «madman theory».
Begge disse hypotesene er dypt problematiske. De ville innebære å betale en potensielt svært høy langsiktig kostnad for en lav kortsiktig gevinst, som kunne innkasseres på langt enklere og billigere vis. Hvis Putin trengte et påskudd for opptrapping, ville det ikke være mer logisk å skaffe dette før opptrappingen fremfor etter? Og dersom Putins plan virkelig er å fremstå uberegnelig, hvorfor legge skjul på at det var han som beordret angrepet?
Det tredje mulige motivet, som for meg virker mer rasjonelt, er at Russland kan ha ønsket å styrke den strategiske betydningen av gassledningen som går gjennom Ukraina. Men hvorfor i så fall ikke bare holde de andre gassrørene avskrudd og bli ferdig med det? Hvorfor denne kritiske selvskadingen? Og styrker ikke dette til syvende og sist også Ukrainas forhandlingsposisjon? Russland bygget Nord Stream-kablene nettopp for å omgå deres vetomakt – og Ukraina har stått i konstant opposisjon til disse av tunge geostrategiske årsaker.
Det fjerde hypotetiske motivet, er den gamle militærstrategien om å brenne alle broer eller båter bak seg, for å eliminere enhver mulighet for retrett. Slik kan Putin dempe det innenrikspolitiske presset fra oligarker eller andre om å stanse krigen for å få gasspengene til å flyte igjen. Men kunne ikke dette motivet like så godt tilhøre den andre siden, etter at den nåværende tyske regjeringen bestemte seg for å skrote Nord Stream 2? Det folkelige presset om å reversere den beslutningen ville ha blitt intenst til vinteren – og gitt vind i seilene til populistiske protestbevegelser på kontinentet.
Det femte tilgjengelige motivet, er at Gazprom forsøkes unndratt erstatningsansvar for gass som ikke har blitt levert i henhold til kontraktene. Derimot skulle en tro at man var langt hinsides det stadiet nå. Gazproms midler i Europa er for lengst fryst, konfiskert eller likvidert.
Det sjette motivet man kan spekulere i, er at angrepet har hatt som hensikt å true med sabotasje av øvrige europeiske forsyningslinjer. Kan det være en direkte trussel mot den nye baltiske gassrørledningen? Dronene observert på norsk sokkel føyer seg også elegant inn i et slikt mønster. På den annen side fremstår det høyst eiendommelig, for ikke å tale om komplett selvdestruktivt, å true andre ved å angripe seg selv. Og hvis hensikten er å true, virker det i så fall ikke mot sin hensikt å dekke over egen skyld?
Slår man disse seks motivene sammen, sitter man fremdeles med en sterk kumulativ sak for at russerne kan være de skyldige. Det var også min instinktive reaksjon da jeg først hørte nyheten, før jeg ble fylt med tvil ved nærmere ettertanke. La oss bare slutte å late som at det er den eneste rasjonelle muligheten – eller at dem som spekulerer i andre teorier har onde hensikter.
Olav Drange Moen 