Følgende tre Iran-artikler ble publisert hos Sivilisasjonen gjennom mars 2026.
Første artikkel
Krigen i Iran | – Å erstatte ayatollah-regimet er en formidabel oppgave (1. mars 2026)
«Som en konsekvens av en langvarig krig i Iran, kan man forvente et kraftig bykst i oljeprisen. I verste fall kan denne stige til 100-150 kroner fatet. Det kan føre til betydelig misnøye også i USA, og potensielt medføre en blå bølge i det amerikanske mellomvalget i november. Splittelsene innad MAGA-bevegelsen vil samtidig fordypes. President Trump ble valgt inn nettopp for å unngå nye utenlandskriger. Man ser allerede skarp kritikk av ham for å ha byttet ut America First med Israel First …
Det er en viss fare for at Iran splittes opp i flere deler. Islamistiske sjiamilitser fra Irak kan ta seg inn sydvest i landet. I nordvest kan kurderne gripe anledningen til å danne en selvstendig stat, som lenge har vært deres ambisjon. Der finnes også en betydelig azerbadsjansk minoritet, som kan forsøke å løsrive seg fra Teheran. I nordøst finner man mange turkmenere, mens i sydøst er det fra før separatistiske tendenser hos en sunnimuslimsk minoritet, balutsjerne.»
Andre artikkel
Iran-krigen | – Bombing alene resulterer nesten aldri i regimeskifte (4. mars 2026)
«I den klassiske boken Bombing to Win: Air Power and Coercion in War (1996) evaluerte den amerikanske statsviteren Robert A. Pape bombekampanjer fra første verdenskrig til Gulfkrigen – altså over perioden 1914-1991. Hva han kom frem til, var at luftangrep alene nesten aldri oppnår større krigsmål som et regimeskifte. Et slikt utfall avhenger vanligvis av tilleggsfaktorer, som tilstedeværelsen av bakkestyrker. Statsviterne Michael Horowitz og Dan Reiter falt mer eller mindre på samme konklusjon i den omfattende kvantitative studien When Does Aerial Bombing Work? (2001).
Under Korea-krigen (1950-53) tok amerikanerne ut nærmere 90 prosent av Nord-Koreas militære kapasitet, men Kim Il-Sungs regime forble intakt. I Vietnam slapp amerikanerne under Operation Rolling Thunder (1965-68) 5 millioner tonn med eksplosiver – uten at makten skiftet hender i Hanoi.»
Tredje artikkel
Iran-krigen | Galopperende oljepriser og intet regimeskifte i horisonten (20. mars 2026)
«I boken Why Civil Resistance Works (2012) gransket de amerikanske statsviterne Erica Chenoweth og Maria Stephan et datasett med 323 massedemonstrasjoner over perioden 1900-2006 … Hva vi kan trekke ut av studien, er hva de har myntet «3,5-prosentregelen»: Regimeskifte er overveldende sannsynlig om 3,5 prosent av populasjonen deltar i vedvarende og simultane opptøyer. Fordi Iran har 93 millioner innbyggere, innebærer det over 3 millioner aktive demonstranter.
Etterretningsinformasjon delt med Iran International tilsier at 5 millioner demonstranter var ute i gatene mellom 8. og 9. januar, som betyr at regimet på tidspunktet var sterkt presset. Etter at regimet svarte med å massakrere titusener, ser det rett og slett ikke ut som at iranske regimemotstandere våger å forlate hjemmene sine lenger. Mange av deres modigste er myrdet.»
Olav Drange Moen 